«Do you like, what you see?» Spørsmålet hans napper meg brutalt tilbake til virkeligheten, og forlegen og forbauset tørker jeg meg rundt munnen med håndbaken. Det er et tørt sinne i stemmen hans, men i munnviken henger det også et stolt smil mens han snakker. Jeg glemmer å svare, men stirrer i stedet like hypnotisert ned mellom bena hans. Pikken min er fortsatt i høyeste alarmberedskap, men alt kaoset i forbindelse med boarding gjør at den slapper litt av. Jeg skal sitte nesten helt fremst...